I vakre Vågen, en knapp times kjøring fra Trondheim, har odelsjenta Maren Stene Almlid og Per Einar Almlid tatt over gårdsdriften på Stene gård. Sammen med tre barn på 6, 10 og 13 år er de i ferd med å bygge opp en ny og moderne drift med eget pølsemakeri.
Familien er opptatt av kvalitet, godt dyrehold og et flott kulturlandskap. Dyrene går ute på beite store deler av året, og beitemarkene utvides stadig. De har valgt rasen Hereford fordi den er både hardfør, og har et godt lynne. I 2008 bygde de et moderne grisefjøs, og her hentes inn smågris av typen edelgris.
Per Einar som opprinnelig var odelsgutt i Åsen, er utdannet pølsemaker. Han gikk som lærling hos Thoresens slaktforretning i Steinkjer. Per Einar var med på oppkjøp, og tok over driften av forretningen som produksjonsleder. Han har også jobbet hos Trønderkylling, i ferskvaredisken på Mega og med restaurantdrift i Åsen før han startet som bonde i tillegg til å kjøre dyretransport.
Maren på sin side var med på oppstarten av gårdens campingplass, og trivdes best innen service og salg. Hun likte å jobbe med turister og utdannet seg innen butikkfag og tok lærlingetiden sin i Oslo. Hun jobbet fire år på Kielferga før hun flyttet hjem og møtte Per Einar. Etter en stund som tilkallingsvikar i barnehage valgte de å gå «all inn» med gårdsdriften. Her går drømmer i oppfyllelse med egen produksjon av kjøtt, produksjonslokale til videreforedling, ferskvaredisk og åpen gårdsbutikk.
Per Einar og Maren er opptatt av gode råvarer og smaker, tilberedt på ordentlig vis med mest mulig kortreist tilbehør. De utvikler kvalitetsprodukter som selges videre til både privatpersoner og næring. Produktene leveres til blant andre Vårres Kafé, Valberg slektsgård, Klostergården, Mathallen og matkassen Rågo. Pølser som serveres på fotballkampene til Ranheim, er laget her på gården. Hver fredag og lørdag har de åpen gårdsbutikk med et spennende utvalg som gjerne varierer fra gang til gang.
HISTORIEN
Ti store flaggskip er hugget inn i steinhellene ovenfor Stene gård. Helleristningene vitner om menneskene som kom sjøveien hit til Frosta. Ved bergene er det også funnet offergrop og fotspor. Sporene viser liv og røre helt tilbake til bronsealder. I et spennende kulturlandskap ved sjøkanten, har folk og fe funnet sitt hjem.
Arkeologiske undersøkelser har påvist bosetting helt tilbake til 1430 f. Kr. Før Norge startet importering av salt, var det saltproduksjon her på gården. Sjøvann ble frosset i store saltpanner og isen fjernet og deretter dampet i åpen varme. Stene forsynte naboene rundt.
I dag er eldste bygning på gården fra 1875, og i bygdebøkene fortelles det at gården økte fort i størrelse. God gammeldags gårdsdrift sto i sentrum. Hestehold har det vært mye av i tillegg til det tradisjonelle som kyr, korn og potet til eget bruk. Det tok lang tid før den første traktoren kom til gårds. Her skulle det drives på gammelmåten med hest og arbeidsfolk.
